Fullmånen 19.04.19
kl. 13:11
Solen i væren -månen i vekten
Påskefesten

Vi går en fullmåne i møte som sies å være en av de tre viktigste gjennom året. Generelt sett sies det at det er gunstig å meditere under enhver fullmåneperiode, som faktisk har en varighet på syv dager. De tre første dagene forbereder vi oss, selve fullmånedagen er dagen hvor åpningen innover er på sitt sterkeste, de tre påfølgende dager integreres de nye energiene i oss slik at vi kan bli i stand til å iverksette tanker, ideer og vår livsplan.

Under en fullmåne får vi med andre ord større tilgang til vår indre veileder, men i ennå større grad når vi feirer fullmånen i Værens tegn. Vi feirer påskefesten, og med den døden og oppstandelse, hvilke symboliserer menneskets oppstandelse til en ny bevissthet når vi integrerer kristuslyset i våre hjerter. Det vil si vår kjærlighetsevne.

Dette ses i sammenheng med at vår planet er under innflytelse fra den andre strålen, strålen for harmoni og kjærlighet, og under selve påskefesten kommer vi tettere på vår planets hjertesenter, stedet hvor det store hvite broderskap befinner seg.

Ved å åpne opp i oss selv, gjør vi oss mottagelig for nye tanker og ideer, hvilke er knyttet til værens tematikk og arketype. Væren er derfor knyttet til det mentale tankeplan. Det mentale kan igjen inndeles i to, det lavere mentale og det høyere mentale. På det lavere mentale plan befinner alt det tillærte seg, alt hva vi tror og tenker om oss selv og andre som følge av det erfaringsbaserte og tillærte. På det høyere mentale plan derimot, befinner sjelens bevissthet seg, og det er nettopp når vi får kontakt med vår sjelsbevissthet at vi blir i stand til å tenke nytt. Det er da pioneren i oss våkner, med evne til å tenke nyskapende og noe som kan være bidragsgivende for andre mennesker.

Det er den sjelelige hersker i væren, Merkur, som gjør seg gjeldende når det bygges en bro mellom vårt fysiske legeme og vårt tankelegeme, mellom vårt indre og vårt ytre liv. For å bli i stand til å igangsette de ideer som kommer til oss, kreves det både mot og vilje, noe som også er kjennetegnende for Væren. Jo mer sjelsgjennomstrømmet vi blir, jo mer mottagelig vil vi følgelig bli for ideer knyttet til en større plan, og til noe som kan gagne det helthetlige, Det er da den åndelige hersker Uranus trer frem i lyset. Uranus har som målsetning å bryte gamle tankemønstre, slik at vi skal bli i stand til å tenke helt nytt. Igjen, til dette kreves det mot og styrke, for det kan vekke mange reaksjoner blant mennesker og i gruppen når vi styres i en ny retning. Det er da væren tar frem med sine lederinstinkter, som den fødte lederen, hærføreren og støttespilleren den er, for under innflytelse fra Uranus er den opptatt av gruppen, folkets og felleskapets beste.

Vel, denne fullmånen bør ses i sammenheng med de to neste påfølgende fullmåner, for mens påskefesten står for den impuls, energi og kraft som oppstår når en ny tanke og ide blir født, vil den neste fullmånen i tyrens tegn handle om oppvåkning og opplysning, hvor vi feirer den såkalte Vesakfesten. Under fullmånen i tvillingens tegn feires menneskeheten, og tvillingens to søyler beskriver noe om hvordan vi kan finne en balanse mellom de to lyssøyler, vår personlighet og sjel, og slik bli i stand til å bevege oss på vår opplyste vei.

For det enkelte menneske handler det under denne fullmånen, med solen i væren og månen i vekt, om vår evne til å utstråle kraft, varme, vitalitet og energi på en harmoniske og fredfylt måte. Hvordan bli i stand til å manifestere oss selv, iverksette våre tanker og ideer, på en nyskapende måte. Ved ubalanse kan man møte et sinne og en frustrasjon i seg selv eller i andre, eller mangel på følelsen av verdighet etc., dette gjerne som en frustrasjon over at vi holder tilbake kraften i oss selv. Vi blir brennende inne med vår ildenergi som trenger utløp på en eller annen måte.

Solen er det vi kaller opphøyet i væren, og her trives den derfor særdeles godt, så la deg selv få lov til å skinne, som den du dypest sett er.

Avslutningsvis vil jeg bare få komme med en liten digresjon, for jeg er i den oppfatning av at alt som vises i det ytre bilde, har som hensikt å få oss til å våkne opp, både som enkeltindivid, samfunn og menneskehet. Ved inngangen til påsken tar en at de store attraksjoner fyr, Notre-Dame. Taket og spiren faller sammen. Symbolsk er dette veldig sterkt slik jeg ser det, for når taket faller sammen, gis det tilgang til en ny åpning. Spiren opp mot himmelen, symbolet på vår forbindelse til det spirituelle og det åndelige, faller også i grus. Når dette på et tidspunkt bygges opp igjen, vil det kanskje være med en helt ny bevissthet. Dette skjer som sagt også ved inngangen til påsken, og i værens tegn. Døden, oppstandelse og nytt liv. Kanskje på tide å våkne opp, og begynne å tenke nytt. Stå samlet slik det ble gjort under brannen, med en ny bevissthet og som en samlet menneskehet. En brann står for transformasjon og forvandling.

Kh
Siv Nancy Ingvaldsen