Fullmånen 10.01.20 – kl. 20:21
Solen i steinbukken – månen i krepsen
Vi står ved fullbyrdelsen av en nedbrytelse i forkant av en ny oppbyggelse
Vi er nå inne i en fullmåneperiode, hvor solen står plassert i steinbukkens tegn, og belyser temaet knyttet til månen som har plassert seg i det motsatte tegnet krepsen. Krepsen er knyttet til inkarnasjon og veien inn i livet, mens steinbukken er knyttet til veien ut. Ikke bare ut rent fysisk, men også ut av noe gammelt.
Vi inkarnerer med det som formål å utvikle vår personlighet og vår bevissthet slik at vi i vår utviklingsprosess på sikt kan få mer kontakt med vår sjel. Når vi blir født, starter vi et nytt liv, hvor vi i første omgang skal lære oss det helt elementære som å gå, snakke og spise osv. Vi er derfor avhengige av den omsorg vi får fra våre omgivelser. Krepsen som tegn er derfor knyttet til mor, vår omsorgsevne, barmhjertighet, evne til å favne etc. samt til vårt hjem og vår bosituasjon. Med andre ord vår fortid.
På et eller annet tidspunkt i livet skal vi lære å stå på egne ben. Vi skal ut i verden og den tryggheten som det familiære forhåpentligvis har gitt oss. Vi begynner å strekke oss mot det motsatte tegnet, steinbukken, som handler om å bli ansvarlig, selvstendig og autoritær i eget liv. Både krepsen og steinbukken handler derfor om å skape trygghet og sikkerhet. Via steinbukken i det offentlige rom gjennom et yrkesaktivt liv, for slik å bli i stand til å forsørge egen familie når den tid kommer. Dette på best mulig måte ved å dekke familiens elementære behov, på en kjærlig, omsorgsfull, trygg og god måte. Det handler derfor om å skape en balanse mellom disse to motpolene – hjem / familie og vår yrkeskarriere.
Det kreves tålmodighet og hardt arbeid for å nå de mål vi har satt oss, og vi kjemper ærgjerrig for å nå stadig nye mål. Vi skaper oss et hjem og en familie, hvor ikke bare det å dekke de elementære behov etter hvert blir et fokus. I vår streben søker vi å oppnå ennå mer anerkjennelse både hva vår jobb og vårt yrkesaktive liv angår, og vi ønsker oss et ennå flottere og større hjem, hytte på fjellet og nær sjøen, biler og båter osv. Og slik fortsetter det, inntil Saturn setter bremsen på og sier at nok er nok.
Nå mener ikke jeg å kritisere mennesker som har dette på plass i livene deres, men det jeg vil frem til, er at livet også har en annen side. Steinbukken er faktisk det tegnet i horoskopet som er mest knyttet til materien, det materielle. Det er jo slik, at jo mer vi lykkes i livet, desto mer vikler vi oss inn i materien, men desto verre blir det også å vikle seg ut. Det betyr at når man kommer til det punkt hvor man må forsake, gi slipp osv., så vil det rokke ved følelsen av at tryggheten og sikkerheten er ved å briste, hvilke for mange kan skape usikkerhet, angst og depresjon m.m. Derfor kjemper vi med nebb og klør når vi møter motstand i livet. Når vi merker oss at firmaet ikke lenger gir den inntekten den tidligere gjorde, når vi mister jobben på grunn av nedleggelse og konkurs, når vi må selge hytta, bilen og båten osv., og ved skilsmisse og brudd m.m. Vi kjemper og kjemper i mot når vi møter slike motstander i livet av årsaker. Men alt i livet er forgjengelig. Alt har sin begynnelse og sin fullendelse, og på et eller annet tidspunkt vil livet noe annet med oss. Det vi tidligere har glorifisert blir mer betydningsløst. Vi har strevet og slitt for å nå toppen av fjellet, som steinbukken symboliserer, men til hvilken pris? Når vi har nådd toppen speider vi utover, mot folket, den kollektive familien, og vi oppdager at livet også har en annen mening. Det gamle er på vei ut, og noe nytt er på vei inn, Kreps- og Steinbukktematikk. Inkarnasjon (Kreps) og veien ut av livet (steinbukk).
Saturn er som nevnt i mine tidligere blogginnlegg, både personlig og sjelelig hersker i steinbukkens tegn. Når vi har sett oss mette på det ytre jaget etter og lykkes for å oppnå suksess og anerkjennelse, viker Saturn som personlig hersker til side, og trer i stedet frem som den sjelelige veiviseren. Den står på fjelltoppen og skuer utover folket, den store kollektive familien. Med den som veiviser får vi nå en ny innsikt og forståelse, av at denne store kollektive familien, kaldt menneskeheten, også har et hjem, som vi er en del av. Et felles hjem, vår planet Jorden. Denne familien må ivaretas, og også det hjemmet den bor på, med barmhjertighet, omsorg og nestekjærlighet.
Så har vi Pluto som under denne fullmånen står veldig sterk sammen med solen, Saturn, Merkur og Vulkan. Pluto som er knyttet til død og transformasjon, bryter ned vår motstand knyttet til behovet for makt, kontroll, anerkjennelse, samt misbruken av vår autoritet. Den legger dødt det vi ikke lenger har behov for, slik at dette kan bringes ut av livet, og for at noe nytt kan få muligheten til å se dagens lys. Gjennom brobyggeren og formidleren Merkur, opprettes det en kontakt innover mellom vår personlighet og sjel, gjennom en indre dialog. Vulkan hjelper til med å foredle personligheten, slik at den kan bli et bedre redskap for sjelens fremvekst. Den hjelper oss til å forandre det grove i personligheten til det mer subtile, slik at sjelens kvaliteter, mennesket indre juvel, kan komme bedre frem i lyset. Jo mer motstand vi gir disse endringene, desto hardere til verks vil Pluto gå, for den akter å legge i grus det gamle som står i veien for videre vekst og utvikling.
Etter disse forvandlingene beveger vi oss ned fra toppen av fjellet, mot massen, folket, men nå med en helt ny bevissthet. En helt ny sjelsbevissthet. Lyset i oss har blitt sterkere, og vi har fått en helt ny utstråling.
Når vi igjen står blant folket, har vi fortsatt ånden i oss til å ville skape noe. Gleden vil alltid være der i forhold til det å kunne skape et eller annet, ut i fra egne evner og kvaliteter. Men nå gjør vi det med en annen intensitet og glød. Dette fordi sjelen er opptatt av fellesskapet og hva som vil gagne felleskapets beste, som en helhet. Vi har kommet dithen i livsprosessen, hvor vi gir nytt liv til noe via våre egne skapende evner og kvaliteter. Vi bidrar til å gi liv til noe, hvilke er krepsens tematikk.
Det blir i denne sammenhengen interessant å se på månen, som under denne fullmånebegivenheten av mange årsaker blir særdeles sterk. Blant annet fordi den er hersker i Krepsen på det personlige plan. Månen kan beskrives som en beholder, hvor alle våre minner knyttet til fortiden ligger lagret. Fullmånen vil derfor belyse noe hva vår fortid angår, og den kan derfor vekke sterke følelser i oss. Men når ting blir belyst, så er det jo nettopp for at det legges til rette for, at vi skal få muligheten til å bli gjort oppmerksom på noe hva vår fortid og vårt følelsesliv angår, som det er på tide å endre.
Månen representerer som sagt gamle lag av tanker og følelser, men jo mer vi modnes som mennesket, personlighet og etter hvert sjel, jo mer vil vi åpne opp for nye tanker og følelser. Krepsen er enn videre knyttet til kroppen, og kroppen er sjelens tempel. Jo mer vi stråler, jo mer sjelskontakt vi etablerer, desto mer vil vi bli i stand til å favne våre medmennesker, vår store kollektive familie, med omsorg og barmhjertighet for våre neste (krepsens tematikk). Vi har tidligere blitt styrt av vårt instinktive jeg som følge av våre erfaringer og det tillærte knyttet til vår forhistorie. Når vi åpner opp for vår sjelsbevissthet, og lar sjelslyset i oss få stråle, så vil vi også åpne opp for vår intuisjon, slik at den kan bli vår veiviser framfor våre instinktive reaksjoner. Med vår sjel og vår intuisjon som veiviser, vil vi nå bli medskapere på jorden på en helt ny måte, med fokus på felleskapets beste, som den store kollektive familien den er.
Med disse ord ønsker jeg dere alle en riktig god fullmåne <3
Kh
Siv Nancy Ingvaldsen
