Kraftfull fullmåne i steinbukken 13.07.22 – kl. 20.37
Transformasjon og frigjøring
STEINBUKKEN OG KREPSEN – to portaler knyttet til veien inn og veien ut av livet.
Vi er inne i en ny fullmåneperiode hvor solen står i krepsen og månen i steinbukken. Månen får en helt sentral rolle under denne fullmånen, fordi den er det vi kaller personlig hersker i krepsens tegn. Månen er derfor alltid viktig når vi har med krepsen å gjøre, som sies å være veldig følsom for månens innflytelse. Månen står også i en svekket posisjon når den plasserer seg i steinbukken, og dette har så absolutt sine årsaker.
Krepsen og steinbukken anses å være to portaler, hvorav krepsen er veien inn i livet mens steinbukken er veien ut. Det er i krepsen et nytt liv tar form og blir skapt, enten det er et fysisk liv, eller alt hva vi gir liv til generelt. Det nye livet trenger masse omsorg og kjærlighet som er kvaliteter som kjennetegner en typisk kreps. Uten omsorg vil krepsen bli utrygg på seg selv, og redd for å komme ut av krepseskallet sitt.
På motsatt side av krepsen står steinbukken, som er kjent for å være hardt arbeidende og den som strever ambisiøst for å nå fjelltoppen gjennom sin ansvarlighet og tålmodighet. Når den har nådd toppen har den fullført sin oppgave, og da beveger den seg ned igjen for å starte på noe nytt.
Steinbukken er derfor det tegnet som er dypest forankret i formen og materien. Den er kjent for å være noe rigid og ubevegelig, men i bunn og grunn handler det om at den redd for at sikkerheten som både krepsen og steinbukken er opptatt av, skal briste. Det gjelder den sikkerheten som familielivet og hjemmet representerer, samt det å ha en god jobb som sørger for en fremtidig god velstand. Dersom Steinbukken holder for fast ved det allerede etablerte, vil imidlertid utviklingen på et tidspunkt stagnere helt.
KRYSTALLISERING – Frigjørelse
Steinbukken er knyttet til dette med krystallisering, som beskriver en frigjørelse fra formen som følge av at en nedbrytelse og ødeleggelse har funnet sted, og slik at noe nytt kan gjenoppbygges, men da i en helt ny form. Dette er noe som skjer igjen og igjen i mer eller mindre grad gjennom menneskets evolusjonære utvikling. Steinbukken beskriver derfor den slutten som mennesket opplever når det har nådd toppen og et visst stadiet i sin utvikling, hvor det ikke er mulig og utvikles mer. Dette er også noe som skjer på det kollektive plan, hvor vi som samfunn avslutter en epoke for så å gå en ny tid i møte.
FULLMÅNEN I STEINBUKKEN MØTER PLUTO – Nedbrytelse og transformasjon
Under fullmånen møtes månen og Pluto, et møte som skjer eksakt den 14 juli. Dette er energier som kan skape store følelsesmessige bølger, og som i verste fall kan frembringe angst og panikkanfall, for de er med på å grave frem ting som befinner seg dypt i menneskets underbevissthet. Det kan være ting i vår psyke vi har fortrengt, men som det nå er på tide å ta et oppgjør med, sånn at vi endelig kan avslutte det som eventuelt kommer til overflaten. Disse energiene har derfor som hensikt å transformere noe knyttet til våre emosjoner og følelsesmessige bindinger, som et ledd i en frigjøringsprosess.
Merkur som er knyttet til kommunikasjon og formidling står ganske nær solen under denne fullmånen, og vil med sin innflytelse forsøke å få oss til å bli mer sannferdige og ærlige overfor oss selv. I denne forbindelse kan vi komme til å møte noe sårt i oss, fordi Fullmånen og Merkur går inn i et anspent møte med Chiron. Noe sårt kan derfor bli aktivert og vekke sterke følelser i oss, men det ligger mye healing og forløsning i å våge å våge å møte oss selv.
Det kan også være en tid nå hvor man vil ta de vanskelige samtalene, og det kan være man kan komme til å bli brutalt ærlig med disse energiene, men kanskje fordi sannheten skal frem.
SATURN OG URANUS SITT SISTE MØTE – Revolusjonerende forandringer
Saturn og Uranus vil under fullmånen så smått gå inn i nok et nytt møte med hverandre, men denne gangen kommer de ikke til og møtes eksakt. De hadde noen tøffe møter med hverandre i fjor som følge av deres retrograde bevegelser. Spørsmålet blir nå om vi lærte noe av fjorårets hendelser, for i motsatt fall kan det være vi må gå ennå mer i dybden av oss selv i møte med den kommende fullmånen og nymånen.
Saturn er planeten som ber oss om å ta til fornuft, men den kan også gi oss noen begrensninger for at vi skal lære hva ansvar egentlig handler om. Saturn ber oss om å være tålmodige, for alt har sin tid. Saturn er faktisk den planeten som er knyttet til alt som foregår innenfor tid og rom.
Uranus er den som skaper revolusjoner, og som får oss til å frigjøre oss fra gamle rigide og fastlåste tanke- og handlingsmønstre, sånn at vi ikke skal kjøre oss fast i ett spor. Den forsøker å få oss til å frigjøre oss fra Saturns begrensinger, slik at vi kan bli i stand tenke helt nytt. På det kollektive plan har et møte mellom disse energiene hatt som hensikt å endre noe i forhold til vår nåværende samfunnsstruktur, som ikke vil fungere i den nye tiden vi går i møte med. Saturn og Uranus sitt møte med hverandre kan man si har vært med på å skape store revolusjonerende endringer i små så vel som i større samfunn.
URANUS OG NODEAKSEN – Karmisk frigjøring
Fullmånen danner noen fine forbindelser med Uranus og Nodeaksen, og dette gir noen indikasjoner om at vi virkelig holder på å bryte ut av noe gammelt, og dette kan ses på som en karmisk frigjøringsprosess. En brytningsprosess kan være smertefull, fordi det innebærer av vi må være ærlige overfor oss selv, og vi må våge å se hva vi trenger å gi slipp på for at vi skal kunne utvikle oss som menneske, både kollektivt og som enkeltindivid. Dette kan vekke sterke følelser i oss, men når våre følelsesmessige stormer roer seg vil vi begynne å tenke klarere, og da vil vi stå tryggere i oss selv i møte med det nye som er i fremvekst.
FULLMÅNEN I STEINBUKKEN – Det handler om å bli voksen
Fullmånen i steinbukken handler om å bli voksen. Steinbukken er knyttet til ansvarsbevissthet og autoritet, og vi snakker her om den indre autoriteten som strever hardt med å nå sine mål, og som vet at man ikke kan løpe fra sitt ansvar. Når den har nådd sine mål er det tid for avslutning. Da går man gjennom en form for ørkenvandring inntil man har sett seg ut noen nye mål, og da starter det møysommelige arbeidet nok en gang, hvor man strever hardt i oppoverbakke for å nå disse.
De målene man strever med å oppnå kan være knyttet til våre ambisjoner om å lykkes i det yrkesaktive liv, men det kan også være det harde arbeidet som kreves av oss når vi utvikler oss åndelig og spirituelt, for det krever vedvarende utholdenhet. Det vet alle som har begynt å bevandre denne veien, for da blir vi stadig testet av Saturn – terskelens vokter, om vi er villige til å forsake det som hindrer oss i vår videre åndelige vekst og utvikling.
Med disse ord ønsker jeg dere alle en riktig god fullmåne. 
Kh
Siv Nancy Ingvaldsen
