Det er dagen før dagen, og vi har en nymåne i Steinbukkens tegn. Under denne nymånen står hele fem planeter i dette kardinale tegnet. Samtidig danner solen og månen en anspent forbindelse med Jupiter som nylig har beveget seg inn i væren tegn, som også er et kardinalt tegn. Jupiter står på 0 grader i væren, og det i seg selv indikerer en ny begynnelse.
Kardinale tegn er knyttet til vilje, mot og handlekraft. Man blir ideelt sett mer målbevisste og handlingsorienterte under innflytelse fra slike krefter, men denne spenningen kan vise til at vi akkurat nå blir utfordret og testet. Når Jupiter står i værens tegn, så er dette sterke ildenergier hvor man kan risikere å kjøre på med full trøkk og bonn gass med de konsekvenser det kan få. Men det er nettopp dette denne nymånen forsøker å få oss til å dvele litt ved, for hva bør vi bruke viljen og motet vårt til? Her forsøker solen og månen i steinbukken, og deres disharmoniske forbindelse med Jupiter som kan ha en tendens til å overdrive, å roe gemyttene. Steinbukken forsøker å få oss til å ta til fornuft, ikke minst når det kommer til dette med grådighet og fråtserier.
Når det er sagt kan man også under innflytelse fra disse energiene komme til å kjenne på en trøtthet og motløshet, og at man er sliten og kanskje litt utbrent. Man har ikke de kreftene eller overskuddet som skal til for å klare og kjempe. Men det kan være viktig å tillate seg selv å stoppe litt opp nå, for det er kanskje nettopp det Saturn ønsker at vi skal gjøre. Den forsøker å bremse oss sånn at vi ikke skal gå for fort frem. Den ønsker at vi skal reflektere litt over hva vi fremtidig skal bruke våre krefter og midler på. Vi har stått i store omveltninger de siste årene, men nå har vi kommet dithen hvor vi skal begynne å sikte mot det nye.
Saturn er viktig når vi har med steinbukken å gjøre, ettersom den er både personlig og sjelelig hersker i dette tegn. Den står under tiden uaspektert, og det kan blant annet bety at veien nå ligger åpen. Men det kan også skape usikkerhet og utrygghet, fordi man ennå ikke klarer å se hva som vil komme. Det kan oppleves som om man beveger seg i en slags ørkenvandring hvor man ikke vet hva man skal bruke seg selv til, hvilke mål man skal sikte mot osv., og dette i seg selv kan føre til at man kan bli sliten, utmattet og viljesløs.
Men det er nymåne i dag og Julaften i morgen, og vi går mot lysere tider. Julen er en tid hvor vi kommer tettere innpå vår sjel. Med sjelen som veiviser vil vi begynne å sikte mot noen helt nye mål, for sjelen er opptatt av hvordan vi kan tjene hverandre mot et felles mål som vil gagne hele menneskeheten.
Steinbukken er hardt arbeidende og kjemper med sin sterke vilje oppover fjellskråningen for å nå sine ambisiøse mål, slik at den kan oppnå anerkjennelse for sine prestasjoner. Når den har nådd den største fjelltoppen vil den skue utover å lure på hva meningen med det hele er. Den har oppnådd alt, har penger på bok, en god jobb, et stort hus, bil, båt hus og hytte osv. Det er Saturn som personlig hersker som har vært med på å skape denne tryggheten på det fysiske plan, men det må da være en annen og dypere mening med livet enn bare dette? Når steinbukken stiller seg dette spørsmålet, klatrer den ned den bratte fjellskråningen igjen for å søke mot noen helt nye mål.
Når mennesket begynner sin søken etter en dypere mening med livet, vil det på ny begynne å klatre oppover den tunge fjelltoppen, men denne gangen for å nå toppen i sitt indre. Dette er også et krevende arbeid, for nå har forsakelsens tid kommet. Man blir derfor utsatt for mange harde og tøffe prøvelser, hvilket det er Saturn som står for. Det er da Saturn på det sjelelige plan trer i kraft som den strenge vokteren og læremesteren, for man må bevise at man er klar før man får bestige nye og høyere bevissthetsnivåer.
Når man bestiger fjelltoppen på dette plan vil sjelens lys bli sterkere og sterkere, mens personlighetens lys vil bli svakere og svakere. Når sjelen begynner å bli den sterkeste av disse, vil man begynne å se seg selv som en som ønsker å tjene sine medmennesker, fordi man ser seg selv som en del av et søster- broderfelleskap hvor alle er likeverdige. Dette er også hva den nye tiden vil handle om, Vannmannens tidsalder.
Det kan synes som om vi har vært gjennom nedbrytelsens tid, og i løpet av denne tiden har mange mennesker skiftet fokus og starter på nyorienteringens vei i sin søken etter en dypere mening med livet. En ny bevissthet er i emning i menneskeheten, som vil lede oss mot noen helt nye mål. Det er Kristusbevissthet i oss som går gjennom en ny fødsel, slik at vi kan komme i en ennå dypere forening med vårt indre liv, og slik at vi kan bestige nye høyder mot toppen i vårt indre.
Med disse ord ønsker jeg dere alle en riktig GOD JUL 
Kh
